En nervepirrende affære endte heldigvis godt. Nacho Monreal og Alexis Sanchez sine scoringer sendte Arsenal til FA-cup finalen.
Det var knyttet stor spenning til oppgjøret mot City om Wenger ville fortsette med tre bak. Det valgte han å gjøre, og med stort hell.
City var det førende laget i første omgang, og dominerte banespillet. Likevel skapte de ikke de altfor store mulighetene, og Arsenal lå meget kompakte og godt i forsvar.
På nettet var det mye kritikk for at Arsenal ble altfor lave, men jeg tror det var en bevisst strategi fra Wenger å legge laget lavt i banen. Det Arsenal ikke lyktes med var å kontre når de fikk muligheten. Presisjonen var da for dårlig, og vi klarte ikke sette noe trykk på City.
Lagene gikk til pause med 0-0. En jevn kamp i sjanser, der City hadde vært best i banespillet.
I andre omgang så gikk Wengers menn ut i hundre, og bet seg høyere fast i banen. Dette førte til et trykk mot City boksen, og da ble det også rom for City å kontre i.
Etter en drøy time så slo Aaron Ramsey vekk ballen ved City sin 16-meter. Yaya Toure snappet den opp, og med en god pasning sendte han Sergio Aguero alene igjennom. Argentineren var iskald, og chippet inn 1-0 bak en utrustende, men passiv Cech.
Det skulle ikke ta lenger enn 10 minutter før Arsenal skulle svare. En av kampens beste spillere Oxlade-Chamberlain svingte ballen inn på bakre stolpe med kirurgisk presison. Der kom Nacho Monreal susende og dundret inn 1-1.
Begge lag hadde gode muligheter til å avgjøre før 90 minutter, men det ebbet ut i 1-1 og ekstraomganger. Jeg la merke til at det første som skjedde da dommeren blåste for full tid var Granit Xhaka som prøvde å fyre opp Arsenal fansen. Det var tydelig at Arsenal hadde momentum og det mentale overtaket i denne perioden.
Det måtte 100 minutter fotball til før seiersmålet skulle komme. Mesut Özil svingte inn en dødball mot Koscielny som vant duellen. Etter litt flipperspill så endte ballen hos Alexis Sanchez som satte inn 2-1.
City klarte ikke å sette det største trykket på Arsenal etter scoringen, og Arsenal var flere ganger nær ved å sette inn 3-1.
Pep Guardiola sine menn klarte ikke å svare, og gleden i Wenger sitt ansikt var stor da dommeren blåste av kampen.
En taktisk triumf for en hardt presset Wenger, som traff veldig godt med kampplan og hvordan han ledet laget underveis. Han kneblet City sine styrker, og klarte å spille på lagets egne, særlig i andreomgang. Jeg er veldig imponert og glad på Wenger sine vegne.
Det skal også sies at Gabriel, Holding og Oxlade-Chamberlain leverer meget godt i dag. Særlig sistnevnte ser ut til å trives i sin nye rolle. Forhåpentligvis tar laget med seg selvtilliten inn i ligaen, og ikke minst inn mot finalen mot Chelsea den 27 mai.
We love you Arsenal, we do!
